TV2Nettavisen

Spillerstallens utilstrekkelighet

Av Bengt Eriksen - 19.sep.2007 @ 14:23
RBK og Knut Trum gratuleres herved med uavgjortresultatet p Stamford Bridge i gr. Og jeg takker for pminnelsen om at et slagkraftig lag er langt viktigere enn en god og bred spillerstall.

Fr rets Tippeligasesong ble det sagt, ogs av RBK-ere, at RBK ville ta gull fordi klubben har den beste stallen. P 20 serieomganger har RBK kun vunnet to kamper p rad (mot Start og Sandefjord i hhv. 7. og 8. serierunde). Fordelingen seier-uavgjort-tap har god spredning: 8-5-7. Det er 13 poeng opp til topplaget Brann.

Hvordan kan det ha seg at klubben med den beste stallen ligger p 5. plass i serien 6 runder for slutt?

Mange skader kan ikke vre rsaken, for en god og bred stall er jo den beste forsikringen mot den slags. Uflaks? Det er neppe noen god forklaring nr det er spilt 20 kamper. Det er mye som spiller inn, men en ting er brennsikkert, i r som i hele fotballens historie: Det er slagkraftige fotballag som henter hjem poeng, ikke gode og brede staller.

N er det et poeng, som den legendariske Liverpool-manageren Bob Paisley sa, at det viktigste er holde 11 mann p t hev; de 11 som ikke spiller. For en vakker dag er man avhengig av en eller flere av dem som ikke har spilt s mye, og da m man ha behandlet dem s skvrt at de er oppe til kamp nr den tid kommer. P den annen side: Om Paisleys forgjenger, Bill Shankly, er det sagt at han svarte same as last year da han ble spurt om laget fr sesongen tok til. Liverpool vant litt under Shankly ogs. (Shankly hadde visst nok s stor tro p kontinuitetsprinsippet at menyen i datterens bryllup var identisk med Liverpool-spillernes matchmatmeny, til assistenttrenerens store forbauselse.)

Jeg er temmelig sikker p at du ikke finner mange forandringer i startelleveren til Viking og LSK i de respektive rene de ble seriemestere p 70-tallet. Du kan gjre samme velse for VIFs seriemesterlag p 80-tallet og RBKs ditto p 90-tallet. For sistnevnte skal startelleveren ha vrt klar 1. januar hvert r.

Har Stabk en god og bred stall? Ikke meg bekjent, men de har en veldig god frsteellever. De fire p midten og de to fremme heter stort sett det samme hver gang Stabk stiller til kamp. Spissparet ser inn ml i r igjen (DN har 12 og VPG har 9 av 33 hittil i r, dessuten har VPG 10 assists), uten nevneverdig konkurranse fra utfordrere i stallen.

Hvis hukommelsen ikke svikter meg, har bde Roar Strand, Alexander Tettey, Marek Sapara, Vidar Riseth og Christer Basma vrt innom den skalte Bent Skammelsrud-rollen i r. Jeg husker Mini-Srloth-Lken nesten like godt som jeg husker Makarov-Krutov-Larionov, den sovjetiske superrekka i ishockey, men jeg sliter litt med venstreving-spiss-hyreving p dagens RBK-lag!

Jeg er tidligere blitt kritisert for at jeg sammenligner komponeringen av mat(retter) med ditto om fotballag, men n som Jose Mourinho har begynt g meg i nringen (egg og omelett), er det sikkert stuerent igjen. Det er jo som kjent ikke viktig hva som blir sagt, men hvem som sier det. Derfor: Dem som spilte p midten og i lperekka til RBK p 90-tallet, var ikke individuelt bedre enn dagens RBK-ere, men 90-tallsutgaven var langt mer slagkraftig. Hovedsaklig fordi ferdighetene og rollene utfylte hverandre bedre. Det var egg og ansjos, ikke Daim og sursild.

Et slagkraftig lag er mer avhengig av typer, kvalitet og kontinuitet p stasjonene, enn mange velge mellom. Det siste gir kt konkurranse om plassene og er en forsikring nr skader og karantener melder seg. Men en god og bred stall holder ikke alene. De bermmelige og viktige relasjonelle ferdighetene kommer som oftest best til sin rett nr de 11 utvalgte spiller sammen over tid, forutsatt at ingrediensene str til hverandre.

RBK er litt sent med tanke p seriegull, men grsdagen virket prima med tanke p at det var frste kampen i gruppespillet i Champions League. Dessuten: Det lover mer enn godt at innstillingen til kamp virket vre der den skal. Det kan den ikke ha vrt for ofte tidligere i r. Det rimer jo ikke at et fotballag som sliter mot KIL-Hemne i cupen og som kun har vunnet to kamper p rad p 20 seriekamper, tar poeng mot Chelsea p Brua.

For RBKs, Knut Trums og norsk fotballs del, hper jeg ikke grsdagen var unntaket som bekrefter regelen i gruppespillet i Champions League. Det skal sies at de hadde litt tur, men tur er en undervurdert faktor i dagens faktaorienterte fotball.

Apropos: Hadde Chelsea utur? Mulig det, men i gr manglet de kontinuitetsbrerne og mlgarantistene Lampard og Drogba. De frsteklasses eggene, som Mourinho snakket om. Det kan ha bidratt til at laget ikke var fullt s slagkraftig som det pleier. Ogs Chelsea har en god og bred stall!

Helt gresk

Av Bengt Eriksen - 13.sep.2007 @ 13:11
Hvis Norge tar 9 poeng p sine tre gjenstende kamper, s tror jeg vi kvalifiserer oss til em-sluttspillet i Sveits og sterrike, har en fotballkjenner sagt p radioen i hele formiddag.

Skatterevisor og landslagssjef ge Hareide har lest tallenes tale bedre, for han har ftt med seg det som ble glassklart allerede i gr kveld: Norge gr helt sikkert til em hvis de vinner sine tre resterende kamper.

Forklaringen er enkel: De to beste lagene i puljen kommer til em. Hellas har 19 poeng p 8 kamper. Norge og Tyrkia har begge 17 poeng, p henholdsvis 9 og 8 kamper. Norge mter Tyrkia p Ullevaal 17. november. Innbyrdes oppgjr kommer fr mlforskjell.

Etter 2-2-kampen mot Tyrkia 28. mars, kan det ikke bare ha vrt Thomas Myhre som gikk ned i kjelleren for samle krefter og klkt. Han m ha ftt flge av alle i og rundt landslaget. Det ble to mneder med selvransakelse.

Kampen mot Malta og om Ullevaal-publikummet, ble en smaksprve p hva Norges landslag hadde pnsket ut. Formasjonen 4-3-3/4-5-1, i stedet for 4-2-3-1, kunne blitt det samme gamle i en ny innpakning. I stedet ble det ryddigere bde i form og innhold. Sammensetningen p midten er et eksempel: Vi fikk ett anker i Martin Andresen og to harebikkjer i indrelperne Kristoffer Hstad og Bjrn Helge Riise. Malta skulle vre og ble en transportetappe, og 4-0 i mlprotokollen var nok til vekke Ullevaal-pulikummet.

Kampen mot Ungarn fire dager senere var enda bedre. Det er vrient si hva argentinerne la i kampen 22. juni, for mange av spillerne skulle ha seriepremiere i Italia og Spania f dager etter, men sikkert er det at argentinerne ikke ville tape. Like sikkert er det at 2-1-seieren gav Norge enda en bekreftelse p at de nye grepene nyttet. Moldova ble nok en transportetappe, og i grsdagens kamp mot Hellas tok Norge et viktig poeng.

Det s svart ut etter 1-2 mot Bosnia-Herzegovina hjemme og 2-2 mot Tyrkia borte. Fire em-kvalifiseringskamper senere, med 10 poeng og 11-2 p kontoen, og seier i privatlandskampen mot Argentina, er det et helt nytt spill. Ikke bare fordi tallene viser det, men fordi grepene gir tro p at landslaget er mer brekraftig.

Jeg lyttet da ge snakket om det skalte Nye Norge p Norges Idrettshgskole 28. april 2004. Siden da har jeg lurt mer enn en gang p hvorfor 4-2-3-1 skulle vre s fortreffelig, enda ge understreket at funksjonene var viktigere enn tallkombinasjonen. De 2 skulle balansere laget og vre kreative. Den midterste spilleren i 3-tallet var hengende spiss, ikke offensiv midtbane. Denne skulle lokke motstandernes midtstoppere frem, mens 1 skulle true bakrom. Ogs skulle det dobles p kant.

Feiende flott i teorien, men i praksis har det kladdet for ofte.

Det tok tid, men ge har gjort gode grep etter Tyrkia-kampen. Ikke bare er det lettere si 4-3-3 enn 4-2-3-1, det virker ogs betydelig enklere praktisere. Frst og fremst fordi det ligger en erkjennelse i at spillernes ferdigheter kommer bedre til sin rett med denne formasjonen OG disse rollefunksjonene.

Norges resultatmessige og prestasjonsmessige fremgang skyldes utelukkende at enkeltspillere har sttt frem, sier enkelte, og peker p John Carew som hovedbeviset. Jeg nekter ikke. Men jeg nekter heller ikke for at det kan vre en sammenheng mellom de grepene som er tatt og at enkeltspillere har sttt frem. John har vrt strlende, men helt alene har han ikke vrt. Heldigvis.

Apropos John Carew: Jeg var neppe alene om stusse over hvorfor ge sendte han ut p kanten av banen da de greske stopperne virket segneferdige i gr. Det fremsto som en taktisk gavepakke til Otto Rehhagel. Helt gresk, med andre ord.

De tre siste kampene blir ikke bare transportetapper, men Norge sitter fortsatt i frersetet hva angr em-deltakelse. Og med tre seire er det enkel matte. I hvert fall for de fleste av oss.

- Vi m se p mulighetene

Av Bengt Eriksen - 07.sep.2007 @ 13:24
Norges vm-kvalifiseringskamp mot Moldova i Chisinau 30. mars 2005 ble en begredelig forestilling. I morgen har landslaget en gyllen mulighet til bevise at det var en arbeidsulykke.

Fr vm-kvalifiseringskampen hadde Norge spilt 17 kamper under ge Hareides ledelse. Fasit: 10 seire, 6 uavgjorte og 1 tap (mot Italia i Palermo 4.9.2004). Likevel messet landslagsledelsen om hvor vanskelig kampen i Moldova kom til bli. Moldova l da p 114. plass p Fifas rankingliste.

I dag advarer Jarl Torske mot Moldova. Han har studert laget for Hareide & Co. De som tror at dette blir en enkel kamp, m tro om igjen, skal han ha sagt til Aftenposten. rets utgave av Moldova opptrer ryddig, har god struktur og er godt organisert, fr vi vite. Videre: Laget er fysisk robust, er sterke i luftrommet i egen backrekke og har spisser med gode ferdigheter.

Moldova ligger p 106. plass p Fifas rankingliste. Det skurrer litt at laget skal ha blitt bedre i r, all den stund laget l p 85. plass i januar i r. P den annen side: Rankinglister er gjennomsnittsbetraktninger. Dessuten tar de hensyn til andre lags resultater. En kamp er en marginalbetraktning. Det gr an tape i Moldova i morgen, men hverken Hellas (0-1), Bosnia-Herzegovina (2-2) eller Malta (1-1) har klart det i denne em-kvaliken. Moldova har tapt 4 av 4 bortekamper, scoret 1 ml og sluppet inn 11.

Norge har ikke mer frykte mot Moldova enn det norske Tippeligalag har frykte mot 2. og 3. divisjonslag i frste runde i NM. Norge kan tape hvis spillerne har slett innstilling, hvis de av en eller annen grunn tviler p egne ferdigheter, eller hvis det blir en ny arbeidsulykke. Det frste er utilgivelig, det andre er det ingen grunn til og det tredje virker lite sannsynlig.

Norge ligger p 35. plass p Fifas rankingliste. Selvtilliten m ha ftt et oppsving etter 4-0 mot Malta, 4-0 mot Ungarn og 2-1 mot Argentina, ogs hvis vi ser bak resultatene, som det heter. Norge har ikke spilt s omstendelig og jlete som laget gjorde en periode, spydspiss John Carew har vist strlende takter, og laget har kun sluppet inn ett ml p de seneste tre kampene.

Min eneste bekymring fr kampen i morgen, er at Torske med flere har servert for mange advarsler om hvor vanskelig det er mte Moldova. Det minner nemlig mye om det som skjedde fr forrige kamp i Chisinau. En ting er holde de norske spillerne p jorden etter seieren over Argentina. En annen er snakke Moldova opp til uoverkommelige hyder. Det siste er det ingen grunn til, spass m vi kunne bruke rankinglister og statistikk til.

Iflge Aftenposten, har Torske god tro p norsk seier. Flott. Det er grunn til minne om Hareides postulat da han tok over landslaget: Vi m se p mulighetene, ikke passe oss i hjel!

Norge virket sjanselse i em-kvaliken for en stund siden. Men i stedet for bli grepet av tungsinn, har Hareide og hans menn bde tatt grep og grepet mulighetene.

I morgen byr det seg nok en mulighet.

(Her er artikkelen jeg skrev etter vm-kvalifiseringskampen Moldova-Norge: http://www.nettavisen.no/sport/fotball/bengts/article367412.ece)

september 2007
ma ti on to fr l s
          1 2
3 4 5 6
7
8 9
10 11 12
13
14 15 16
17 18
19
20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
             
hits