TV2Nettavisen

Keep it, Mr. Solskjaer, please!

Av Bengt Eriksen - 28.aug.2007 @ 15:17
Det hender det skjer noe fr TV-sending som gjr det vanskelig holde maska p sending. Jeg hadde litt trbbel da Ole Gunnar Solskjr kom i TV 2-studio i fjor sommer.

Da han ble varslet som gjest, begynte jeg tenke over om jeg hadde mtt ham fr. Siden jeg ikke kom p nr det skulle ha vrt, tok jeg ikke sjansen p si takk for sist. Jeg presenterte meg med fullt navn og nummer.

S kom det: Jeg vet godt hvem du er, jeg har autografen din.

Jeg rakk le, fr jeg spurte: Har DU autografen MIN? Det er jo feil, det er jeg som burde hatt din!

Da han fortalte at han hadde ftt den p Lerkendal som guttunge,etterenkampmellomRBK og VIF,vardetgrunntiltroham.Likevelvirketdetrart. Det ble ikke bedre da sendingen startet. Heldigvis kunne jeg humre for meg selv mens Solskjr snakket med programleder Davy Wathne.

Jeg har alltid hatt et veldig avslappet forhold til kjendiser og stjerner. De skal f vre i fred for meg. Dessuten har livet lrt meg at de ikke alltid er slik man har ftt inntrykk av at de er.

Det vil vre ravende galt si at jeg kjenner Ole Gunnar Solskjr. Likevel: Inntrykket han har gitt de gangene jeg har sett og hrt ham, enten det er p eller utenfor banen, er bunnsolid. Profesjonelltilfingerspissene,gode holdninger, fri for stjernenykker og rgjerrig, er det jeg umiddelbart forbinder med ham. Hvis jeg tar med hans utskte mlteft, fremstr han som gull verdt for trenere og lagkamerater og som en prima ambassadr for klubbenehanharspilt for.

Hans atferd br bli pensum for alle fremtidigefotballspillere.

Tungvektere p opplpssiden

Av Bengt Eriksen - 24.aug.2007 @ 13:35

Det er 9 runder igjen av rets Tippeliga. Sammenlignet med en 100-meter, gjenstr det 35 meter. I r igjen er det tungvektsklubbene som leder an.

I 1963 ble fotballens himmelrike dpt 1. divisjon. Brann ble seriemester i 1963. Rosenborg ble det i fjor igjen.

De fem store i norsk fotball, iflge den skalte maratontabellen fra 1963 til 2006, er Rosenborg, Viking, Lillestrm, Brann og Vlerenga. Forelpig har Stabk sneket seg inn p bekostning av Vlerenga.

P disse 44 sesongene har kun 10 av i alt 42 lag blitt seriemestere. RBK, med imponerende 20 titler, Viking (7), VIF (5) og LSK (4), sitter p 82 prosent av gullbeholdningen. Snakk om elitisme i eliteserien!De store er i posisjon til skaffe seg gode spillere og lag. De har ogs god erfaring med alt som skjer i serieinnspurten. En solid og god spillerstall er viktig nr karantene trenger seg p. Erfarne folk, bde p og utenfor banen, er viktig nr seriespillet drar seg til. Det er bedre med et varmt hjerte og et kaldt hode, enn omvendt. En overivrig trener, en frustrert materialforvalter eller en klin nervs midtstopper, fr sjelden favorittstempelet p opplpssiden. Vinnere klarer holde alt styret p armlengdes avstand.

Brann ligger best an. De har riktig nok 3 poeng mer enn LSK, men i realiteten snakker vi vel bare om 2 poeng. LSK har 10 plussml mer enn Brann. De jages av Stabk og Viking, begge med bare 3 plussml. S tett som dette later til bli, kan mlforskjellen bli avgjrende. Hvis RBK skulle bli mestere i r igjen, n 10 poeng bak serieleder Brann, blir til og med jeg overrasket. For hvis John Toshack har lrt meg noe, s er det essensen i utsagnet: Det eneste som overrasker meg i fotball er at folk blir overrasket.

Tall og fotball kan lett bli tullball. Men det er et faktum at det er scoret 356 ml hittil i Tippeligaen. Det gir et snitt p 2,99 ml per kamp. Det er hyt sammenlignet med andre ligaer i Europa. Den prosentvise fordelingen av H-U-B er som den pleier vre: 50-25-25.

Jeg har ikke oversikt over antall pasninger i luften. Jeg hper p forstelse for det!

Alene p topp

Av Bengt Eriksen - 23.aug.2007 @ 10:46

John Carew tronet p topp etter seieren over Argentina. Supert. Gratulerer. Jeg er ikke sikker p at det er like supert at han i kampen stundom var alene p topp! Og da tenkere jeg utelukkende p de forestende hstkampene.

I to kamper har JC sttt frem som en bauta p Ullevaal. Mot Ungarn i em-kvaliken s han ut som en bevegelig hyblokk. I grsdagen kamp mot Argentina minnet han om et lokomotiv i toppfart mot et klart ml.

Norge var godt organisert i forsvar, som det heter. Spillerne opptrdte disiplinert, forflyttet seg raskt sideveis, sttet og falt av (pumpet). De rappet ballen av argentinere p vei frem, for s sl kontra. Men da ballen ble spilt tidlig mot JC og Argentinas ml, skjedde det litt for ofte at rkla ble stende se p hvordan det gikk med JC.

Norges lag l lavt for demme opp for broderingsmestrene fra Argentina. Det er ingen vits slite seg ut hvis man likevel ikke rekker frem i avslutningsposisjon, for med JC gr det jo s fort. Det er ikke like greit hvis de heretter satser p at JC ordner biffen i kamp mot to og tre forsvarere.

Vi er opplrt til at det riktige er at mange gjr noe samtidig (samhandling). Det kan g aldeles utmerket ogs om s ikke er tilfelle. Italienske (lands)lag har mang en gang lent seg p en spiss som fr greie seg selv. En annen JC, med Cruyff til etternavn, var ikke tilhenger av at spillere skulle hjelpe til nr spissen(e) hans var en-mot-en eller to-mot-to i angrep. Hjelperen fr jo som oftest med seg en eller flere forsvarere, og dermed delegger den gode hjelperen.

Mot Argentina var ges Hareides menn sikkert, og klokelig, litt reservert. Argentinerne er ballsikre og kvikke. Det kunne blitt dden i gryten tmme laget mot Messi & Co. Men i de kommende kvalikkampene br vi vge sende flere i angrep nr (kontrings)mulighetene byr seg. For Norge kan f problemer hvis JC ikke er like suveren i kvalikkampene som str for tur.

Det er ingen fare for helse og sikkerhet om to eller tre vogner kobler seg til angrepslokomotivet John Carew.


Et sprsml om stil?

Av Bengt Eriksen - 09.aug.2007 @ 12:56
Det ble mye bite i etter ferien. Det begynte med Vidar Davidsen, leder av Norges Fotballforbunds Topptrenerkomite. Han listet opp 11 utviklingspunkter for norsk fotball i VG (250707).Jeg festet meg ved punktene For drlige individuelle ferdigheter, For lite opptatt av spillerutvikling, For lite internasjonalt fokus og For lite sportslig kompetanseheving.

For drlige individuelle ferdigheter og For lite opptatt av spillerutvikling henger naturlig nok sammen. Det er enkelt regne ut at spillere med god teknikk, fotballforstelse og fysisk kapasitet, utvider mulighetsomrdet for et lag. Hvis de samme ferdighetene/egenskapene er drlige, begrenser det mulighetsomrdet. Det er en grunn til at kokker sier at gode rvarer er overordnet alt.Sandefjord-trener Tor Thodesens forslag om proffe trenere i barne- og ungdomsfotballen er konkret i s mte. Forslaget er ikke nytt. Hovedproblemet er, n som tidligere, at f klubber viser betalingsvilje nr ting tar tid. Heller svir de av penger p nok en som kan gi dem instant satisfaction.

For lite internasjonalt fokus. Jeg ble a-lagsspiller sommeren 1983. Da var norske toppfotballspillere non-amatrer. Vi studerte eller jobbet ved siden av eliteseriefotball. Likevel: Vi hadde to dagers sommerferie (sic!). Vi spilte Intertoto-kamper for f internasjonal kamptrening og dro p treningsleir til Belgia og st-Tyskland i samme rend. Vi vde oss p eventuell e-cupdeltakelse.Hva gjr Tippeligalagene i dag?

Nr de ikke spiller mot hverandre innendrs i januar, reiser de etter RBK til Gran Canaria. I februar og mars klumper de seg p La Manga. De spiller mot hverandre, trener ved siden av hverandre og bor opp hverandre. Fra april til november mtes de i serie og cup. Med RBK som et mulig unntak, mter de sjelden lag det ville vrt naturlig bryne seg p mht. e-cupspill.

Jeg konkluderer dermed med at spesifisitetsprinsippet, et viktig prinsipp i treningslre, nemlig at treningen br ligge s nr opp til konkurranseutvelsen som mulig, ble bedre ivaretatt av non-amatrer for 24 r siden enn av dagens proffer. Det er mer enn et tankekors at Tippeligalagene bruker nesten all tid med og mot hverandre, nr mlet er hevde seg i Europa. (Jeg har ikke glemt Royal League, men jeg mener fortsatt det er feil spille tellende kamper rett etter at seriespillet er over.)

For lite sportslig kompetanseheving. Iflge VG mener Vidar at vi (norske trenere) m erkjenne at vi ikke er s flinke og utlrte som vi innbiller oss og at vi er for redde for trkke hverandre p trne.Sprsmlet er: Hva skal vi trkke til med nr vi er travelt opptatt med trampe rundt i den samme salatbollen? Vi er opptatt av flge med p at andre norske lag ikke gjr noe annet enn det vi gjr.

Det er bra at vi samles til Topptrenerseminar p Helsfyr for hre om studieturen G19-sjef Tor Ole Skullerud, Hallvar Thoresen, Nils Johan Semb, Dag Riisns og Brd Flovik hadde til Argentina (Boca Juniors og Velez Sarsfield), men hva om norske trenere dro ut p egen hnd? Er det bare svenske Jan Jnsson i Stabk som drar alene p studietur (til Wenger og Arsenal) for f andre impulser enn gjennombruddshissighet og stram defensiv organisering? M Vidar og Topptrenerkomiteen arrangere pakketur for f trenerne ut?

Jeg kan ikke mye om mat, men jeg er glad i mat. I Barcelona i sommer leste jeg et intervju med Ferran Adria, sjefen og matinnovatren p stjernerestauranten El Bulli (ligger i nrheten av Barcelona). Han og teamet hans lager visst nok masse mat 6-7 mneder i ret. Resten av ret reiser de verden rundt for lre om mat og skaffe seg impulser til nye retter. Sjappa til Ferran Adria er stappfull, og det er lange ventelister.

Jeg har ikke nevnt spillestil fr n. Etter ha skumlest VG-intervjuet med Vidar, kan jeg ikke se ordet der heller. Ikke fordi spillestil ikke er viktig, men fordi andre ting er langt viktigere for utvikle norsk fotball. Retningslinjer for det enkelte lag? Ja, selvflgelig, men ogs mangfold og egenart. Hvordan skal vi f det beste ut av vrt lag, med vre spillere og deres ferdigheter, i konkurranse med andre? Hvordan vil vi forberede oss? Ikke kikk p naboen, tenk selv. Jeg tror ikke p en universaloppskrift for (norske) fotballag. En generell spillestildebatt er derfor ffengt.

Hvis spillestildebatten som trengte seg p i forrige uke arter seg som den pleier, kommer den til bli et mesterskap i fotballfaglig snobberi. Fotballvrigheten kommer til briljere med begrepsnyanser mellom spillestil, strategi og struktur. Legg til enten-eller-tankegangen gjennombruddshissig eller ballbesittende og langpasninger eller kortpasninger, s tenker jeg du har det. Mtte debatten foreg i et bittelite auditorium.

Jeg nyer meg med minne om innledningssitatet i en av professor Finn-Erik Vinjes mange bker om sprk: Grammatikeren foragtede mig fordi jeg brukte kolon der han brukte semikolon.


I hvert fall i denne omgang.


august 2007
ma ti on to fr l s
    1 2 3 4 5
6 7 8
9
10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22
23
24
25 26
27
28
29 30 31    
             
hits