TV2Nettavisen

Faktum er ...

Av Bengt Eriksen - 31.mai.2007 @ 11:24

When facts change, I change my mind. What do you do, sir? Visesentralbanksjef Jarle Bergo lente seg på den britiske økonomen John Maynard Keynes' retoriske spørsmål i dagens utgave av Aftenposten. Bergo brukte Keynes-sitatet i et forsøk på å forklare at Norges Bank ikke er på etterskudd med sine renteprognoser.

Om Åge Hareide har lent seg på Keynes noen gang, vites ikke. At han er på etterskudd poengmessig, hersker det liten tvil om. Men det kan fortsatt gå hele veien frem til et em-sluttspill.

Jeg skal av gårde for å se på dagens landslagstrening. Etter rapportene fra gårsdagens trening å dømme, skal Norge på ny klabbe ballen fra venstre back til høyre kant.

Er det noe galt med det? Ikke i min bok. Det er blandingsforholdet mellom langpasning/kortpasning, holde ballen i laget/kontre, jage ball/vente på motstanderen osv. som er avgjørende. Blandingsforholdet varierer med motstanderens motspill. Det betyr ikke at spillestilen er uten rammer og roller, bare at du må ha en formening om hva i verktøykassa det kan være fornuftig å bruke når i den gitte kampen. Alternativt å justere underveis, og helst så tidlig som mulig, dersom det du trodde kom til å skje ikke skjer. Det er her Keynes kommer inn.

Norge skal etter sigende spille 4-3-3 kommende lørdag. Åge har stort sett sverget til 4-2-3-1. Han forklarte utgangspunktet på Norges Idrettshøgskole 28. april 2004. Doble på kant (sideback og kant på samme side må utfordre motstanderens back), doble i midten og to balanserende midtbanespillere. Jeg nevnte bare det første i parentes, fordi: Her om dagen deltok jeg i en debatt med Henning Berg og Åge Hareide. Henning mente vi ikke skulle forvente noe mer av (kombinasjonen) Riise/Gamst Pedersen enn av de andre spillerne. Alle er visst nok like viktige! (Hvis de er det, måtte det være lurt av Lyn og Henning å selge Edu; da ville de vært like gode og enda rikere!) Åge istemte. Men da lurer jeg på et par ting jeg aldri har fått svar på fra landslagssjefen: Hvis det var et poeng å doble på kant, hvem andre enn Riise/Gamst Pedersen hadde han sett for seg at skulle kunne gjøre det best? Og hvor ofte har vi sett at det har vært motorvei nedover den venstrekanten (motorvei ble varslet for flere år siden)?

Altfor sjelden, er mitt svar. Men jeg krever åpenbart for mye av herrene Riise/Gamst Pedersen!

Apropos det siste: Det kan utmerket godt være det er Åge noe galt med. Enhver trener som oppdager at spillerne virker bedre et annet sted, har noe å svare for. Det kan hende Åge har lagt bånd på duoen. Det kan tenkes de har andre roller i Blackburn og Liverpool. På den annen side: De spiller på de samme plassene. Venstreback Riise blir ikke satt i mål på landslaget og venstrekant Gamst Pedersen spiller ikke midtstopper. Så stor forskjell kan det ikke være å komme hjem.

Jeg sammenligner høydepunktene fra Premier League-innsatsen med alle involveringene i landskamper, sier Henning og Åge. Gid det var så galt! De JAR og MGP skylder ikke meg noe. Men jeg tror fortsatt de har mer å gå på når Norge spiller hjemme. Det er rett og slett en tillitserklæring.

Jeg har ikke noe imot at Åge realitetsorienterer seg og går fra 4-2-3-1 til 4-3-3, forutsatt at funksjonene er viktigere enn tallkombinasjonene. I det lange løp vil ingen huske noe av dette hvis Norge kommer seg til em.

For som Keynes også sa: In the long run we're all dead!


Jåleri og spillestil

Av Bengt Eriksen - 30.mai.2007 @ 15:02

Det er lett å være enig med Egil Drillo Olsen når han hevder at det er for mye jåleri på landslagets hjemmearena Ullevaal. For meg er det veldig lett, for dette jåleriet ville jeg ha vekk allerede etter at landslaget forsøkte å brodere seg gjennom Moldovas snøfonner i 2005. Det var rett og slett veldig vanskelige forhold, men det tok ikke Nye Norge nevneverdig hensyn til. Planen om finspill skulle gjennomføres!

Jeg er enig med Drillo i at det har vært verst på Ullevaal. Landslaget skulle begeistre. Det har gått veldig lenge mellom øyeblikkene.

Er medisinen nå back to basic? Vi kan ikke annet, så frem med den kjipe fotballen som gav oss resultater på 90-tallet?

La meg minne om at spillernes uttalelser etter to vm og ett em var: Det var synd vi ikke fikk vist hva vi er gode for. Jeg skjønner dem godt. Når du venter på at noen skal angripe, og de (kloke av skade) venter på at du skal gjøre det samme, sitter du ikke igjen med følelsen av å ha gjort all verden for å forbli i et mesterskap når fløyta går. Norges mangelfullt utviklede angrepsrepertoar ble avslørt da vi møtte lag i vm og em som ikke naivt angrep oss.

Det må være ganske åpenbart at angrepsspillet fra 90-tallet måtte videreutvikles dersom Norge skulle ta et steg videre. Men det er samtidig ganske åpenbart at Åge har gått altfor langt. Langpasninger, kontringer og ulik presshøyde ligger fortsatt innenfor variasjonsbegrepet. Intensitet også. Hvis dette kunne vært kombinert med dagens veldig omstendelige fotball på Ullevaal, ville det sett helt annerledes ut. Dessverre har det foreløpig vært for mye annerledesfotball enn 90-tallsmodellen.

Overdreven bruk av langpasninger og kontringer eller overdreven ballbesittelse, er og forblir overdrivelser. Stil blir da et mål i seg selv. Da vinner spilleprinsipper over fotballkløkt og praktisk sans, for da sies det indirekte: En stil er alle andre overlegne, uavhengig av tid, sted, spilletyper, forutsetninger og omstendigheter for øvrig. Det er ikke lite jålete det heller, for en vellykket spillestil, uansett hvor vellykket den er, vil måtte utvikles rett og slett fordi motspillet forandrer seg. Det er grenser for hvor mange ganger man går på den samme finta!


Tåke i Skien

Av Bengt Eriksen - 22.mai.2007 @ 12:51

Jeg har diskutert det med Arne Sandstø og Gaute Larsen, men fortsatt skjønner jeg ikke bæret av den delte trenerløsningen i Odd Grenland. Jeg skjønte heller ikke løsningen Lyn hadde før Henning Bergs tid, men nok om det. (Hvis du ikke har fått nok, kan du lese min Nettavisen-spalte om Lyn og trenerteam og sånn.)

Odd Grenland er per dato det dårligste laget i Tippeligaen. Det er hevet over tvil at noe må gjøres annerledes. Men i Tippeligaklubber er det sjeldent at noe gjøres annerledes, der er regelen at noen andre må gjøre det.

I går meldte sportssjef Hallvar Thoresen at klubbledelsen er inni en evalueringsprosess (det heter så). En veldig grundig sådan, slik at en klok, snarere enn en rask, avgjørelse fattes.

Sportssjefens utsagn var både uangripelig og intetsigende, og en gavepakke til alle som vil spekulere. Hva pleier å skje da? Kort sagt og med solid forankring i Tippeligaen: Det spekuleres, om trenerens eksistens selvfølgelig, styremedlemmene får hetta av pressehøyden, og så innkalles treneren til en prat.

Hvis dette skjer i Odd, minner det om elendig fotarbeid. Laget holdt på å rykke ned i fjor. Hva skjedde etter fjorårssesongen (det gikk jo bra)? Ingen evalueringer og prosesser? Er det de samme lederne som evaluerer og prosesserer (igjen)?

Jeg er enig med Hallvar i at en klok avgjørelse er bedre enn en rask avgjørelse. Men mye på grunn av hans ordvalg, skriker Odd Grenland nå etter en rask avgjørelse. Måtte den også bli god.


Vi valgte oss mai

Av Bengt Eriksen - 16.mai.2007 @ 09:31

I 1985 startet det bratt. Det begynte med 3-0-tap i Bergen og fortsatte med 1-1 på Bryne. Dagen før nasjonaldagen tapte vi 2-0 for Molde på regntunge Ullevaal. Det så helsvart ut før vår fjerde kamp (femte serierunde) mot Start i Kristiansand søndag 19. mai.

Hva er det for slags fjollete antrekk? Skal de feste etter dette?

Omtrent slik (men bare omtrent) ordla Vålerengas svenske trener Olle Nordin seg da jeg forlot garderoben 16. mai 1985. Tapet for Molde tynget. En fin sesongoppkjøring virket ikke å være mye verdt nå. Og så løp jeg av gårde i en russedress for å rekke en ventende buss fullastet med idioter (etter oppførselen å dømme, altså)!

Natten til 17. og selveste nasjonaldagen ble lang, travel og innholdsrik (Tryvann, luepåleggelse, russefrokost, russetog osv.). Nå ventet de faste postene: Søvn og trening.

Olle kom løpende mot meg da jeg ankom Valle 18. mai kl. 0930. Han hadde sett ungdom i russedress for første gang dagen før. Jeg fikk ikke inntrykk av at han likte det han hadde sett!

Er du klar til i morgen? spurte han. Jeg fornemmet et solid tillitsbrudd hvis jeg svarte ja hvis jeg burde ha svart nei, med de følger det kunne få.

JA, sa jeg. (Det skulle forresten ha tatt seg ut med nei.)

Søndag 19. mai kom og Start ventet oss på solrike Kristiansand stadion. Jeg traff med pasningene, så godt at det ble en og annen målgivende til Jørn Andersen. Jeg jobbet som besatt. Olle skulle ikke få ta meg på innsats og forsøk. Startvingen Matta byttet side et par ganger. Han var lite fornøyd med måten trener Karsten utøvde sin misnøye på. Det endte med at Karsten satt seg på benken. Uten å mukke.

Vi vant 7-0. Punktum. (Jørn A scoret fire.)

Mandag 20. mai var det eksamen (norskstil). Jeg skrev om selvtillit. Det gikk fint. Trolig fordi jeg kom på at jeg var i form med alt jeg hadde rukket siden 16. mai. Bekreftelser hjelper på selvtilliten, spesielt hvis man har gitt det man kan for å oppnå bekreftelsene.

Jeg velger meg april, sa forfatteren. Vi valgte oss mai i 1985. Trenden snudde fordi vi hadde bestemt oss for å vinne på Kristiansand stadion. En god innstilling var, er og forblir en god start. Det ble demonstrert da Start slo nettopp Vålerenga på Sør Arena i forrige runde.

Det er ikke for sent for noen å justere innstillingene. Men grunnlaget for morgendagen legges i dag. Ha en god nasjonaldag!


5 av 18

Av Bengt Eriksen - 11.mai.2007 @ 10:52

På La Manga i februar spurte jeg noen sentrale VIF-ere: Hva om dere har 4 poeng etter 6 kamper? I dag viser det seg at jeg bommet med ett poeng i spørsmålsstillingen min.

Begrunnelsen for spørsmålet, var: Både VIF og RBK ansatte unge og ganske uerfarne trenere. En av begrunnelsene var de gode resultatene de hadde som vikarer i fjor høst. Med de resultatene skulle det litt til å overbevise noen om at hverken Petter Myhre eller Knut Tørum holdt mål. Kunne de klare å ta så mange poeng en høst i Tippeligaen, var vel det alene grunn god nok til å ansette dem!

Tja. Vel. Jeg tror det var Liverpools Bill Shankly som krevde svar av talentspeideren sin da sistnevnte hadde sett en spiller fem-seks ganger. Jeg kan ikke det, sa talentspeideren, for jeg har ennå ikke sett han og laget tape (i motgang). På den annen side: Det er friskt å satse på annet enn resirkulerte trenere, men heller ikke det er noen garanti for gode fremtidige resultater.

I forhold til fjorårshøsten skal VIF-spillerne og trener Petter Myhre få erfare at mye og mange forandrer seg når seire byttes med tap.

Spørsmålet er hvordan alle de involverte i Vålerenga forholder seg til det og hva de gjør med det!


Unoter på Gamle Gress

Av Bengt Eriksen - 04.mai.2007 @ 12:30
Det er ikke lenge før gresset er grønnere et annet sted i Drammen enn på Marienlyst. I mellomtiden skal Godset være best på Gamle Gress.

Seieren over Odd Grenland i første hjemmekamp var viktig. Å spille uavgjort mot LSK i den andre hjemmekampen var sterkt (10 mot 11 i ca. 80 minutter). Utrusingen til Espen Johnsen mot Odd var komisk. Unnfallenheten hans ved baklengsmålet i LSK-kampen var ikke mye bedre.

I fotball dreier det seg om å gjøre lagkameratene gode. Det kan gjøres på to måter: 1) Spille dem gode (utnytte det de mestrer best). 2) Unngå å spille dem dårlige (unngå situasjoner de ikke mestrer).

Mot LSK kunne og burde midtstopper Ronny Deila ha avverget situasjonen. Han trodde at Johnsen skulle gripe inn, men en midtstopper har ingenting med å tro i slike situasjoner. Deila skulle feid ballen vekk (i verste fall i Drammenselva). Spesielt når vi tenker på at Deila også var involvert i situasjonen som førte til baklengsmålet mot Odd.

På Ullevaal forrige helg fikk Vålerenga sin største sjanse forært av Godset. Et tilbakespill til Johnsen bidro sterkt til det. Johnsen sørget selv for å redde skuddet til Rune Lange. (Siden slike redninger er det Johnsen kan best, kan det hevdes at det er i tråd med 1) ovenfor, men det blir vel litt sært!)

Hele fotballverdenen vet at tilbakespill til Johnsen er å bryte med 2) ovenfor. Daværende RBK-er Erik Hoftun gjorde det en rekke ganger i en Royal League-kamp på Ullevaal for noen år siden. Det var dumt da, og det er dumt nå. Selvtilliten til Johnsen synker som en stein når utspillet havner andre steder enn der han hadde tenkt, og faren for baklengs er overhengende.

Det feiler ikke Gamle Gress noe. Det er en flott sang om Godset og Marienlyst. Mot LSK var gressmatta ujevn. Kan hende er den ujevn også mot Lyn søndag. Ujevn bane til tross, jeg tror Godset har mest å hente på å luke vekk unotene i forsvarsspillet.

Apropos løpegutter

Av Bengt Eriksen - 03.mai.2007 @ 20:19

For det første: Jeg lurer på mye, men ikke så mye at jeg bruker spørsmålstegn (?) i stedet for tankestrek (som ikke kan skrives i parentesen, for da blir det på ny et spørsmålstegn!). Verktøyet som skal oversette tegn fra mitt tekstdokument til bloggteksten, nekter å gjøre jobben sin. Det bruker konsekvent spørsmålstegn når det ikke vet bedre. Det er å anbefale for de fleste av oss, men som tegnsettingsoversetter (anførselstegn, tankestrek mv.) blir det ensidig og lite treffende.

For det andre: Det var langt fra min mening å starte en dopingdebatt (se kommentarene etter nevnte blogg). Langt mindre å spekulere vilt i hvilke spillere som kan være dopet. Jeg nevnte spillere fra 60-, 70-, 0g 80-tallet i tillegg til Gattuso nettopp for å påpeke hvor viktig såkalte arbeidsmaur har vært og er for fotballag.

Mer var det ikke.


Uvurderlige løpegutter

Av Bengt Eriksen - 03.mai.2007 @ 13:47

Fotball er ikke blitt mer moderne enn at AC Milans Gennaro Gattuso i går (igjen) gjorde det Nobby Stiles gjorde for Manchester United og England på 60-tallet og John McGovern gjorde for Nottingham Forest på 70- og 80-tallet. Å få tak i ballen og spille den til en medspiller, går aldri av fotballmoten!

At en engelskmann, en skotte og en gudbrandsdøl finner seg i å være grovarbeidere, er mer forståelig enn at en italiener ? omgitt av elegante og snobbete landsmenn og -kvinner ? finner seg i det. Men: Målsøm byttes ut med blåskjorta når kampen er i gang ? sånn er det med den saken!

Jeg aner ikke hvilke stilkrav Gattuso har utenfor banen, men på er ingen oppgave for stor og ingen for liten. Hans eksistensberettigelse som lagspiller hviler på at han får tak i ballen og spiller den til de såkalte stjernene så de skal få skinne. Det er grei skuring for en juniorspiller som vil opp og frem. Det er imponerende når meritterte Gattuso løper som om han var junior fremdeles (med en voldsom autoritet; vekk med deg, den ballen skal jeg ha!). Han har både skjønt og akseptert rollen sin.

Det er et avhengighetsforhold mellom grovarbeidere og finmekanikere. Det vet kloke trenere og managere. Brian Clough kjøpte McGovern uansett hvor han ble manager og han fikk kapteinsbindet hver gang. McGovern var garantisten for at entertainerne skulle få spillerom. McGovern og Forest ble europacupmestere i 1979 og 1980. Sir Matt Busby hadde Stiles til å få tak i ballen og George Best (med ball) til å sørge for finishen da United ble europacupmestere i 1968.

Hva har en gudbrandsdøl med dette å gjøre? I 1980 tok Arnfinn Moen nattoget fra Sel, T-banen til Helsfyr og bena fatt for å komme til treningsfeltet på Valle. Han ønsket å spille for Vålerenga. Han fikk kontrakt, løp inn et cupmesterskap i 1980 og et seriemesterskap i 1981, og så takket han for laget og tok toget tilbake til Sel.

Det lønner seg å jobbe hardt. Det vanskelige er å gidde det.


mai 2007
ma ti on to fr
  1 2
3
4
5 6
7 8 9 10
11
12 13
14 15
16
17 18 19 20
21
22
23 24 25 26 27
28 29
30
31
     
             
hits