TV2Nettavisen

?Ivers er dårlig!?

Av Bengt Eriksen - 21.okt.2006 @ 14:08
Noen har det ved seg. De er best i avgjørende øyeblikk.

Skuespilleren Dustin Hoffman fortalte en gang om da han som ung og lovende spiste middag med sir Laurence Olivier. Hoffman kunne hverken døyve sin beundring eller sin nysgjerrighet: ”Hva gjør deg så god?” spurte Hoffman. Sir Laurence ble veldig alvorlig. Han tok tak i unge Hoffman, trakk ham inntil seg, så ham strengt inn i øynene og sa: ”Fordi jeg har DET!” (”because I’ve got IT!”).

Hvis man skal bli god, for ikke å si best, er det ingen som kommer unna mye øving. Heller ikke fotballspillere. Det får være at de aldri omtales som toppidrettsutøvere, men det får vi sette på konto for misunnelse!

Det er lett å misunne Steffen Iversen. Han virker å ha kommet lekende til det og ser ut som om han tar lett på det. Men i øyeblikkene mellom sinte ansiktsuttrykk, når han mener dommeren gjør ham urett, og de mange smilene, når han har lykkes med en av mange practical jokes eller scoret, tenker og ser han muligheter i fotball som få andre. Han leser fotballspillet så godt at han ser muligheter der andre ikke ser noen verdens ting. Og internminnet jobber superraskt.

Hvordan? Læring kan skje på mange måter. Eller for å si det med Harvard-professor Theodore Levitt: Man behøver ikke å vite hva man kan for å kunne det. Kunnskap som kommer fra skjult læring er en spesiell form for kunnskap. Den er eksklusiv, autentisk og har noen særegne kvaliteter eller trekk ved seg. Den er utviklet på merkelig vis og formet av erfaring.

Steffens far, Odd, hadde det samme. ”Odd kan alt om fotball, han vet bare ikke hva det heter!” har Nils Arne Eggen sagt. Det var noen som mente det annerledes da Odd spilte for Vålerenga i 1979. ”Ivers er dårlig!” ljomet det over Bislett. Men mon det, og mon ikke. Odd var trolig på sitt beste på slutten av 60-tallet. Etter proffoppholdet på begynnelsen av 70-tallet, kom han skadet til hovedstadslaget. Han trengte mer teip per kamp enn resten av laget brukte på et helt år. Likevel banket han inn 16 toppseriemål på 22 kamper i sin siste VIF-sesong i 1979 – for et lag som var nære ved å rykke ned.

I år kan Steffen bli toppscorer i Tippeligaen. Hvem skulle tro det i 1979? Steffen var bare to—tre år da han var med familien Eriksen på hytta (min søster passet Steffen en del da Odd spilte for VIF). Han hadde riktig nok godt slag i ballen allerede da, men da hyttefolket spurte hva han het, kom det naturlig og kontant: ”Steffen Iversen Dårlig”. Idet han sa det, glante han beskjedent i bakken. Ikke så rart, for utallige ganger hadde han hørt motstandersupportere som meldte at ”Ivers er dårlig” på Bislett.

Dårlig? Særlig! I seriefinalen mot Brann søndag er det ikke utenkelig at han nok en gang er best i et avgjørende øyeblikk. Han kan bli seriemester for annen gang på to år – for to forskjellige klubber.

Navnet skjemmer ingen!

Kommentarer:
Postet av: SuperIvers

Ganske rørende artikkel - og så traff du sannelig med antagelsen også...

23.okt.2006 @ 14:51
Postet av: Mohamed

som SuperIvers sier er det ganske rørende(kanskje litt sent å sende kommentar nå men men..). Jeg ville bare si at jeg ser opp til deg( og Mr. Bredeli og Davy). Bare husk på det når su kommenterer eller reporterer , at det sitter en "hottentott" som ser opp til deg, kanskje flere. Stå på ! :)

15.feb.2007 @ 14:34

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/2422921
hits