TV2Nettavisen

Paradishoppernes logrende pudler

Av Bengt Eriksen - 14.nov.2006 @ 14:52
På barneskolen var vi enkle sjeler med enkle løsninger. De som var best til å spille fotball, valgte lag i frikvarterene. Av helt åpenbare grunner (det var trangt om plassen i skolegården) ble ”moset” forvist til paradishopping med jentene. Av tilsynelatende helt uforståelige grunner har noen av de forviste havnet i førersetene i toppfotballklubbene. Noen av dem er blitt fotballinvestorer. De har fotballstyrene og sportslige utvalg i sin hule hånd.

På økonomistudiet kom jeg naturligvis borti Adam Smith – den moderne økonomiens far. Mange har hørt streif fra Smiths hovedverk ”The Wealth of Nations” (1776), først og fremst det at hvis vi bare forfølger vår egeninteresse, vil det gagne fellesskapet mer enn om vi ”uselvisk” forsøker å gjøre det beste for fellesskapet. (En ”usynlig hånd” sørget for det, mente Smith.)

Jeg vet ikke om fotballinvestorene, styre- og sportslig utvalg-representantene og trenerne er Smiths venner, men man skal ikke ha rare gangsynet for å se at de på snevert vis etterlever hans tese: Vi gjør det vi mener er best for oss, og vi vil ha ”instant satisfaction”. Det er pokker ikke vår oppgave å ivareta fotballens ve og vel (fellesskapets interesse)!

Det må være lov å øve innflytelse når man har brukt penger på noe. Det må være lov å bestemme når man eier noe. Men hva når det som gjøres ikke virker etter hensikten, ikke gir avkastning på investerte penger og ikke øker den sportslige opplevelsen og verdien av det eneste produktet en fotballklubb har? Hva når de som tror de utøver sitt eget beste i fotball ikke har peiling på fotball? Og: Når i huleste kom noen av styremedlemmene eller noen i sportslige utvalg på den spinnville tanken at det må være lurt, fornuftig og klubbstrategisk riktig – ja faktisk det eneste saliggjørende – å logre for fotballinvestorenes penger?

Hver gang sistnevnte forlanger at noe må gjøres – og det skjer ganske ofte – sparkes det en trener. Samme trener ble skrevet inn i klubbhistorien med ”Ingen er så god som du” som bakgrunnsmusikk og med styrerepresentantene og sportslig utvalg som kordamer. Etter kort tid – enten grytidlig om morgenen eller i sene kveldstimer, i et gudsforlatt klubblokale – skrives han ut igjen på pølsepapir med sennepsrester. Uten å mukke, går tanketomme styrehoder gladelig med på å nulle den de mente var primus inter pares for noen måneder siden. I rusen av å få inn nytt trenerblod, merker de ikke selvskuddet og at det faktisk er deres eget blod de er ruset på.

Er det dårlig gjort å spørre om ofrene har skyld i galskapen? Trenerne er ofre i den ene svingen og nye ”frelsere” i den neste. Det tar riktig nok litt tid å stabbe seg nedover langsiden, men vel fremme ved neste sving, og med etterlønn tytende ut av baklomma, stuper de inn i et nytt engasjement – proppfulle av selvtillit på sprayboks og naivt pågangsmot, og uten å stille spørsmålet: Har de sparket han, han og han, kan de vel sparke meg også? Igjen spilles ”Ingen er så god som du” som salig og bedøvende bakgrunnsmusikk – til stolleken, selvfølgelig. Styrene har jo oppdaget at det alltid er flere trenere enn stoler, og at det alltid er noen som jakter etter en stol, så det er nada problemas å skaffe eierne en ny ”frelser”.

Jeg fulgte nøye med da trenerrollen ble debattert på Norsk Fotballtrenerforenings (NFTs) cupfinaleseminar i helgen. Det kom ikke ett eneste ord om trenernes rolle i og bidrag til denne galskapen. Antakelig fordi det anses for selvfølgelig at noen andre, langt mer kyniske enn trenerne, kan og må stilles til ansvar for de hyppige trenerbyttene!

Den enkelte treners atferd sparker trenerstanden så høflig i ræva at alle er sikre på at det er sidemannen som blir truffet. Trenere roper som regel på rettferdighet når de har tapt eller har fått sparken. I motsatt fall virker det ikke å være så farlig med rettferdigheten. De forbeholder seg retten til å klage over kyniske investorer i det ene øyeblikket, mens de gladelig tar imot pengene til noen andre kyniske investorer i det neste. Det er streit for meg at trenerne er ute etter å maksimere sin egen nytte (anseelse, status, fortjeneste osv.), men gjør det dem noe bedre enn de kynikerne de kritiserer? Tenkte trenerne over de langsiktige konsekvensene da de var i posisjon og maste om enda mer gryn fra investorene til enda flere spillere?

På den annen side er det rasjonelt og naturlig at trenerne er blitt vår tids kupongklippere. De aller fleste får sparken, så da kan de like gjerne subbe med seg en gevinst når den byr seg. Illusjonene er jo høvlet ned hos dem alle.

Alle i dette spillet etterlever en snever oppfatning av Adam Smiths 230 år gamle egeninteressetese. Ingen ser ut til å huske passasjen i filmen ”A Beautiful Mind” fra 2001, der hovedpersonen John Nash (nobelprisvinner i økonomi, spilt av Russell Crowe) sa omtrent følgende: ”Adam Smith tok feil. Det beste for fellesskapet er å gjøre det som er best for seg selv OG fellesskapet.”

Fotballen er både fellesskapet og fellesnevneren i det spillet. Jeg har litt trøbbel med å se at denne galskapen er av det gode for fotballen (noe galskap er jo det!). Men jeg må antakelig ha litt tungt for det, for jeg kan ikke se at pengesterke paradishoppere fra barneskolen skal ta oss til fotballens paradis med sine kvantesprang heller. Og det hjelper tydeligvis ikke på dømmekraften at de har fått selskap av noen eksfotballspillere med penger på bok.

Uten sammenligning for øvrig, er norsk fotball snublende nær en situasjon à la den en tidligere israelsk forsvarsminister avsa om Midtøsten-konflikten: ”Et problem kjennetegnes ved at det har en løsning. Her har vi ingen løsning, ergo er det heller ikke noe problem.” Av den grunn kjøres det på. Det går jo på et vis. Men det er kanskje for sterkt å si at det går bra!

Eksparadishopperne har vunnet tilbake noe statusen som ble tapt i skolegårdens frikvarter. Jeg unner dem all den stoltheten de kan oppnå, men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor klubbenes styre og stell legger seg ned og logrer for hver krone de kan få ut av dem. Tiden er overmoden for at dem som har peiling på fotball tar tilbake litt av styringen. Men da må de manne seg opp og ta et ubehagelig oppgjør med sine egne tilbøyeligheter først!

Det er ikke galt å forfølge sin egeninteresse. Det er en dyd av nødvendighet for å lykkes – også i fotball. Kortsiktige hensyn og egoisme er noe helt annet. Vi burde ha skjønt at det siste ikke fører til gode og bærekraftige fotballklubber, men klubbene ble for grådige og valgte pengene. De skulle jo helst ha blitt Tippeligamestere i går.

Det verste med tapt styring, er at regningene fortsetter å tikke inn. For å få betalt dem, må styrene be om friske penger. Og friske penger kommer det ikke før trenerlikene er fjernet fra klubblokalene.

Mon tro om Frode Grodås hadde vært ansett som en god nok trener for HamKam hvis de hadde tatt ett poeng til og berget plassen på målfoto!

(Adam Smith var moralfilosof. Siden alle hopper bukk over hans bok ”The Theory of Moral Sentiments” (1759), og siden hans løsrevne 1776-sitater er vridd og vrengt på til det ugjenkjennelige, anbefales boken ”Saving Adam Smith” av Jonathan B. Wight. Men det er for helt spesielt interesserte.)

Kommentarer:
Postet av: otto

grodås var på vei ut uansett i hamkam vet jeg..

14.nov.2006 @ 18:13
Postet av: Tor Arne

Mon tro hvordan det gikk med småguttelaget som Frode Grodås trente før han førte Hamarkameratene ned til 1.divisjon?

14.nov.2006 @ 18:26
Postet av: Erik

Hei Bengt, din (så godt som) påstand om at Frode Grodås hadde vært ansett som god nok trener for Ham-Kam om de hadde tatt ett poeng til, forutsetter vel at Ham-Kam er fornøyd med 29 poeng og nedrykksstrid. Jeg tror ærlig talt målsetningene i Ham-Kam før sesongen var mye høyere enn som så, og derfor ville Grodås sin posisjon blitt tatt opp til vurdering ved sesongslutt uansett.

14.nov.2006 @ 19:49
Postet av: Rune

Hei Bengt.
Har du vurdert å skrive og filosofere om fotballeksperter i bloggen din?
DET hadde vært spennende lesning

14.nov.2006 @ 21:21
Postet av: Jonas

Jeg vet med hundre prosent sikkerhet at flere sentrale spillere i Ham-Kam var alt annet enn fornøyd med Grodås. Og det allerede før sesongen startet til alt overmål. Hans dager var uansett talte. Så vet du det.

15.nov.2006 @ 12:25
Postet av: Glenn Arefjord

Bengt Eriksen. En besser-wisser som står i studio og har løsninger på alt. Hvorfor er ikke du og denne Mini Jacobsen fotballtrenere? Dere ville lagd gull av gråstein, og ført hvilket som helst lag opp til toppsjiktet i norsk fotball.
Men jeg lurer på hvordan du, som såkalt ekspertkommentator, ikke har fått med deg at Grodås' dager på Briskeby var talte uansett utfall av sesongen? Hvorfor skal du avslutte bloggen din på denne tabloide måten? "Mon tro om Grodås.." Sjekk fakta først, før du kommer med slike grunnløse hypoteser.

15.nov.2006 @ 13:17
URL: http://www.wakkalele-rovers.com
Postet av: peddi

Digge deg Eriksen.. Du har mange fine teorier og er flink å ordlegge deg!

15.nov.2006 @ 15:19
Postet av: Ruben Ayala

For det første: Tidspunktet for denne bloggpubliseringen tatt i betraktning, antar jeg at det er LSKs håndtering av trenerspørsmålet som trigger denne ordflommen.

La det være slått fast med en gang: LSKs største investor, Per Berg, kan IKKE kategoriseres som "moset". Han hadde en lang og aktiv karriere før han gikk over i det private næringslivet. Han satte blant annet inn straffen som ga LSK føringen 1-0 over Bryne i den siste kampen i 1976 og som ga klubben det første seriegullet siden femtitallet. I motsetning til andre storinvestorer i norsk fotball vet han altså meget godt hva han har investert pengene i.

For det andre: Som ellers i næringslivet, har investorene rett til å påvirke selskapene de investerer i. Trenerne er ikke "toppledere", som bl.a. Børge Stensbøl har misforstått i dagens VG, men "sersjanter" i moderne prestasjonsbedrifter. De bør dermed være like utskiftbare som enhver spiller.

For det tredje: Du brisker deg med salig Adam Smith, av uklare årsaker. Du har rett i at han i utgangspunktet var en moralfilosof, men jeg tviler på at di faktisk har lest bøkene du refererer til. Det er nemlig en utbredt og populær misforsåelse at markedets "usynlige hånd" skal være mekanismen som sørger for at markedsliberalismen får markedet til totalt sett å agere etter samfunnets interesser, når summen av alle de enkeltstående aktørenes (egoistiske) interesser spiller fritt og uhindret inn. Smith var nemlig svært opptatt av markedsliberalismens imperfeksjoner, og mente at det trenger en "usynlig hånd" som sørger for at aktørene agerer etter samfunnets interesser. Altså, en regulator. Les bøkene du brisker deg med, Bengt!

18.nov.2006 @ 19:58
Postet av: kim

når er du klar for vålenga bengt?

20.nov.2006 @ 20:56
Postet av: Glenn

Hei Bengt. Vet ikke om du husker meg, jeg var med Kalle Løberg på mange treninger når dere spilte sammen i Enga, husker du hadde fotballskole på Jordal også hvor jeg hjalp deg litt, men er ikke dermed sagt du husker meg, he he.. men håper virkelig du kommer til Enga, med deg i klubben så vil det bety GULL ;-) HHåper iallefall du kommer til Enga.

23.nov.2006 @ 15:48
Postet av: thomas

bengt,kan du ikke bli direktøren vår i enga snart?

27.nov.2006 @ 13:50

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/2712416
hits