TV2Nettavisen

Jleri og spillestil

Av Bengt Eriksen - 30.mai.2007 @ 15:02

Det er lett vre enig med Egil Drillo Olsen nr han hevder at det er for mye jleri p landslagets hjemmearena Ullevaal. For meg er det veldig lett, for dette jleriet ville jeg ha vekk allerede etter at landslaget forskte brodere seg gjennom Moldovas snfonner i 2005. Det var rett og slett veldig vanskelige forhold, men det tok ikke Nye Norge nevneverdig hensyn til. Planen om finspill skulle gjennomfres!

Jeg er enig med Drillo i at det har vrt verst p Ullevaal. Landslaget skulle begeistre. Det har gtt veldig lenge mellom yeblikkene.

Er medisinen n back to basic? Vi kan ikke annet, s frem med den kjipe fotballen som gav oss resultater p 90-tallet?

La meg minne om at spillernes uttalelser etter to vm og ett em var: Det var synd vi ikke fikk vist hva vi er gode for. Jeg skjnner dem godt. Nr du venter p at noen skal angripe, og de (kloke av skade) venter p at du skal gjre det samme, sitter du ikke igjen med flelsen av ha gjort all verden for forbli i et mesterskap nr flyta gr. Norges mangelfullt utviklede angrepsrepertoar ble avslrt da vi mtte lag i vm og em som ikke naivt angrep oss.

Det m vre ganske penbart at angrepsspillet fra 90-tallet mtte videreutvikles dersom Norge skulle ta et steg videre. Men det er samtidig ganske penbart at ge har gtt altfor langt. Langpasninger, kontringer og ulik presshyde ligger fortsatt innenfor variasjonsbegrepet. Intensitet ogs. Hvis dette kunne vrt kombinert med dagens veldig omstendelige fotball p Ullevaal, ville det sett helt annerledes ut. Dessverre har det forelpig vrt for mye annerledesfotball enn 90-tallsmodellen.

Overdreven bruk av langpasninger og kontringer eller overdreven ballbesittelse, er og forblir overdrivelser. Stil blir da et ml i seg selv. Da vinner spilleprinsipper over fotballklkt og praktisk sans, for da sies det indirekte: En stil er alle andre overlegne, uavhengig av tid, sted, spilletyper, forutsetninger og omstendigheter for vrig. Det er ikke lite jlete det heller, for en vellykket spillestil, uansett hvor vellykket den er,vil mtte utvikles rett og slett fordi motspillet forandrer seg. Det er grenser for hvor mange ganger man gr p den samme finta!


Kommentarer:
Postet av: Rune

Det m vre lov ha 2 tanker i hodet p n og samme gang. Om situasjonen i kampen fordrer langpasning, ja s sl langt. M man derimot bruke midtbanen og "trkle" seg frem, ja s fr man gjre det. Det er lov vre kynisk og banke ballen til H... opp p tribuna om forsvaret vakler. Men det er ogs lov sl en gjennombruddspasning om en spiller er fri p topp.
Men det ene utelukker ikke det andre. Gode lag br takle slike sm taktiske grep underveis i kampen og legge om hvis kamputviklingen krever det. For meg ser det ut til at Norge blir handlingslammet om kampen blir annerledes i virkeligheten enn forutsett. Det mangler ogs tilsynelatende p innsatsen. Og (troen p egne) basisferdigheter. Hvordan kunne f.eks Moldova spille fotball i snfyka der nede mens Norge ikke kunne det? En pasning mellom 2 moldovere er ikke noe lettere enn en pasning mellom 2 nordmenn.
Jeg lurer p Hareides egenskaper som motivator under kamp. Jeg lurer p hans evne til taktiske grep underveis. Stratergien er sikkert helt ok, den. Laguttakene vitner iallefall ofte om mye tanke i forhold til motstander, nsker om/for eget spill osv.
Om det er trenerens skyld at spillerne ikke duger, ja s fr treneren g. Men med profesjonelle spillere i alle ledd skal det ikke vre opp til en trener piske en back til g p overlapp p kanten. Det skal backen gjre p eget initiativ.
Annerledes fotball eller ikke; Det ser ikke lengre ut til at (alle) landkampene betyr all verden for spillerne lengre. Da m det bli feil.

30.mai.2007 @ 16:11
Postet av: Anders

Jegg ser ikke hvordan flere langpasninger skal kunne hjelpe oss...det blir jo faktisk sltt en del langt p det norske landslaget..p bortebane svel som i oslo..men enten er det ALT for upresist, eller s blir carew jobbende alene p top, og ofte blir han presset ut p kanten hvor det s ofte renner ut i sanden..jeg har ingen tro p at flere langpasninger vil lse noe som helst med mindre vi lrer oss komme etter med laget, noe vi har vrt elendige p slangt i kvalliken.
Forvrig er jeg uenig med drillo nr han sier at norge ikke har spillere som kan og er villige til ta lp inn i motstanderens 16 meter, martin andresen er jo p sitt beste nettopp slik en spiller som tar disse lpene, ihvertfall nr han er i form. Dessuten har vi ogs simen brenne som har scoret utallige ml for fredrikstad p nettopp slike bestemte lp inn i motstanderens 16 meter, skjnt han har nok et stykke igjen til fast landslagsplass svel som toppformen.

30.mai.2007 @ 16:30
Postet av: Kre Olsen

Horeide M G. Han er rva trener!

30.mai.2007 @ 19:20
Postet av: Jrgen

1.
Det er ikke sikkert at langpasningen er et drlig alternativ selv om den er forutsigbar. Det er bedre sammenlikne langpasningen med et hjrnespark enn med en finte. Et hjrnespark er ogs i svrt stor grad forutsigbart, men likevel en god mulighet for scoring. Det er to gode poenger med langpasningen: 1) Den hindrer kontringer p midtbanen, og 2) den skaper hyst sannsynlig en duell-situasjon nrme motstanderens ml. Dette er basisargumentene for langpasningens nytteverdi. S kan disse to momentene videreutvikles, f.eks. ved benytte svrt gode pasningsleggere (Bjrnebye), eller svrt gode mottakere (Flo). Nr det gjelder duellsituasjonen er det viktig det som skjer nr andreballen skal vinnes. Her kan det drilles inn enkle men effektive lpsalternativer. Etter min mening er det derfor grunn til tro at selve langpasnings-elementet ved Norges spillestil p 90-tallet ikke vil vre overdrevent selv i dag. Man kan godt kalle Drillos bruk av langpasningen for en ”ekstremitet”, slik Eriksen gjr, men dt i seg selv sier ingenting om hvor effektiv den er.
2.
Det er heller ikke ndvendigvis slik at noen spillestiler/taktiske valg ikke kan vre s gode at de ikke kan sies vre den beste s og si uansett motstanderes valg og mottrekk. To grunner: 1) For det frste kan en spillestil vre s overlegen at den er den beste uansett. For sette saken p SPISSEN: Det vil alltid vre slik at det er bedre forske score p mostanderens ml enn p sitt eget, uansett motstander. 2) For det andre kan det vre flere fordeler ved innarbeide n spillestil eller et svrt begrenset sett med taktiske valg. F.eks. er det et viktig poeng at landslaget har relativt f treningssamlinger. Dette er alts et mer komplisert moment enn det Eriksen later til tro.
3.
Jeg tror dessuten at det hersker en altfor stor tro p at det som er feilen med Norge er snt som motivasjon, entusiasme, gld, offervilje, osv. Jeg synes ikke Hareide har skravlet om noe annet enn dette psykologiske vissvasset. Det er, etter min mening, latterlig tro at landslagsspillerne ikke gjr det de kan nr de er p banen. Det fr vre grenser for hvor mye skyld man kan tillegge Riises ferrari eller Gamstens hrsveis. Her snakker jeg utifra mageflelsen. Bare s det er sagt.
4.
Et helt annet moment er selvsagt underholdningsverdien. Jeg for min del syntes det var svrt morsomt flge landslaget p 90-tallet.
5.
Drillos vekt p kunnskap og atter kunnskap, effektivitet og atter effektivitet, gjr at jeg fremdeles ikke ser noen bedre alternativer til rollen som landslagssjef enn nettopp Drillo. Drillo er en moderne, opplyst mann som forsker basere sine taktiske valg p mer sikker viten enn den synsingen og den myte-svadaen vi dessverre s altfor ofte er vitne til i norsk og internasjonal fotball.

30.mai.2007 @ 20:24
Postet av: Kjell-Olav Mossestad

NORGE M BLI BEDRE MED BALL!
Bengt: Se etter en ting nr norge spiller kamper.... De klarer sjelden spille en nyaktig pen kort-pasning langs bakken uten at de lager en sprett i den.. Dette frer til en mindre mottaksvennlig ball. Og dette igjen medfrer til at mottaker fr det litt mer strevsomt kontrollere ballen nr den ankommer han. Dermed mister han noen fr hundredeler og motspiller rekker komme tettere oppi han fr han fr sendt ballen videre.
Og dette gjr at mottakeren sender i vei en nesten verre pasning videre igjen, fordi pasningen han mottok var s lite mottaksvennlig at han blir stressa og fr mindre tid p vre presis.
Norge m bli flinkere til behandle ballen. SPESIELT de enkle oppgavene som feks sende en kort-pasning og mottak osv... Kanskje de br g litt mer tilbake til basic. Og leke og trene med ball!? Og prve glemme alle de overdrevne analyser...
Jeg mener: det er bra og tenke, MEN ikke for MYE!!
Fotball er en lek, og det ER viktig huske... Med det mener jeg at man skal ikke som VIF i CL-kval. vre livredde for et helt middelmdig europeisk lag som Club Brugge. Man m Trre spille! Det er "bare" fotball... man ligger ikke i en snfont under 2.verdenskrig og er i fare for bli skutt hodet av hvis man stikker litt fram og prver seg..
Dette elsket jeg rosenborg for. Deres uredde forsk mot strre gutter. Og dette ga veldig ofte resultater.
ALTS: konsentere mer p de enkle detaljene som pasninger og gjre pasningene s "smoothe" og enkle for mottaker som mulig, og vge trre spille ball. og ikke meie ballen opp nr de vinner ball under press.
Stabk er det laget i norge synes jeg som er flinkest til sende hverandre gode enkle pasninger langs bakken og de spiller seg heller ut av forsvar enn meie den ut og gi den til forsvarerne til det andre lag.
Dessuten: Br ikke fotballspillere som har fotball som jobb og driver med dette hver dag, kunne sende perfekte pasninger??? DET synes jeg! sende en pasning er vel noe av det mest basic av fotball! Takk

31.mai.2007 @ 00:47
Postet av: Jens

M si meg enig med Jrgen her

31.mai.2007 @ 00:49

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5451576
hits